Knut Hamsun


Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder var de første modernistene i norsk litteratur. Ingen av dem syntes noe særlig om utviklingen av det moderne samfunnet. Derfor ønsket de heller å sette søkelyset på følelseslivet og sjelelivet til moderne mennesker i diktningen sin.

Hamsun kom ut med Sult i 1890, og ved å gjøre dette fornyet han den norske diktningen. Etterpå gav han ut ”Det ubevisste Sjæleliv”. ”Det ubevisste sjeleliv” ser man på som den delen av sjelelivet som ikke kan erkjennes og derfor ikke bli kontrollert av vilje og forstand.knut_hamsun.jpg

Den første modernistiske litteraturen vender seg innover i menneskesinnet og ser med undring på omgivelsene. For å skildre individets sjeleliv brukte Hamsun jeg-forteller. Dette var nytt og uvant, og vekte sterke reaksjoner. På grunn av at alt blir sett gjennom et ”jeg”, og fordi at handlingen er helt uten ytre forklaringer, fantes det ingen distanse til det som ble fortalt. Sakte men sikkert vil vi da legge merke til at hovedpersonen går i oppløsning som person, altså at han eller hun gjerne mister grepet, og blir galere og galere for hver dag som går. Dette kan vi se et godt eksempel på i romanen, ”Sult”.

Hamsun var fast bestemt på at mennesket var for komlisert til at en kunne snakke om faste og ventede reaksjoner på påvirkning. Han mente at alle mennesker reagerer spontant, ulikt og veldig ofte uventet, noe som var typisk for modernismen. Hamsun tok også i bruk nye temaer, særlig det å være ensom og alene i en storby, noe vi ser et klart eksempel på i romanen ”Sult”.

Hamsun skrev, i løpet av 1890-årene, fire bøker: Sult, Mysterier, Pan og Victoria. I tillegg til modernistiske tekster, skrev han også nyromantiske tekster. Pan og Victoria var hans mest kjente verk. Her skildret han ofte naturen og følelsene svært detaljert, og vi kan derfor plassere disse to tekstene i nyromantikken. Sult og Mysterier inneholdt derimot mye skildring av sinnsstemninger og sjeleliv, noe som var svært typisk for modernismen. Også disse to har et preg av nyromantiske kjennetegn, særlig Sult. I denne romanen ser man at Hamsun også har valgt å skildre både naturen rundt, samt følelseslivet til hovedpersonen.


Romanen, "Markens Grøde", kom ut i 1917, og handlet om en mann som levde i pakt med naturen og dyrket jorden. I 1920 fikk han tildelt Nobelprisen i litteratur for akkurat denne boken. Knut Hamsuns karriere som forfatter ble avsluttet med vandrertriologien om landstrykeren August og romanen "Ringen sluttet".


Kilder: